Jeg slutter aldri å la meg imponere

Everything will be all right ....

Sitatet på bildet over har jeg hentet fra hovedrolleinnehaveren Sonny Kapoor i filmen The Best Exotic Marigold Hotel. I ettertid har jeg lest at blant annet Mick Jagger, John Lennon og Oscar Wilde også skal ha/hatt varianter av det samme mantraet. Så hva er det som gjør at akkurat disse ordene treffer meg? Det har vært perioder i mitt liv hvor ting har vært svært vanskelig og hvor en positiv endring har syntes umulig. Men takket være gode mennesker rundt meg og vilje til å gå videre, så har jeg overvunnet hindringer og grepet muligheter. Det kan være noe av forklaringen, men ikke det viktigste, tror jeg.

Jeg begynte å jobbe med arbeidsmarkedskurs i 1995 og har siden da stort sett vært i den bransjen. Det jeg sitter igjen med, og det som har gjort sterkest inntrykk, er alle de menneskene jeg har møtt som har utfordringer som langt overgår det jeg har hatt, og som allikevel klarer å bryte mønstre og skape seg en bedre fremtid. Psykisk eller fysisk sykdom, manglende utdanning, erfaring eller norskkunnskaper, vanskelige familieforhold eller bosituasjon, fattigdom og gjeldsproblematikk, lav selvtillit og selvfølelse, og gjerne en kombinasjon av flere forhold.

Det er et privilegium å møte mennesker og å få være med på deler av deres livsreise. Det viktigste bidraget jeg tror jeg kan gi, er å ta hver enkelt på alvor gjennom å anerkjenne deres opplevelse av sin virkelighet, og ta utgangspunkt i den virkeligheten for å synliggjøre muligheten for å komme i arbeid og få et godt liv. Det er personen selv som må gjøre den største jobben. Enhver eier sin egen fortid og fremtid, har ulike preferanser, måter å lære og måter å kommunisere. Jeg kan med det som utgangspunkt legge til rette gjennom veiledning, opplæring og informasjonsdeling. Men aller mest ved å være et medmenneske uten fordommer som heier hver enkelt frem.

Selv om utfordringene kan synes uløselige og situasjonen fastlåst, har jeg til gode å oppleve at det ikke er noe å ta tak i og jobbe videre med. Min erfaring er altså at «if it’s not all right, it’s not yet the end». Det gjør meg ydmyk.  Og det gir meg en klokketro på at det å gi mennesker tilbud om hjelp til å komme i jobb, er veien å gå for å lykkes med inkluderende arbeidsliv til beste for oss alle.

Beste hilsen fra Katrine

Legg igjen en kommentar